Arkivet

Jeg skriver et innlegg fra et annet land.

Jeg er på langreisefot, og skal nå prøve å beskrive et av høydepunktene hittil.

Etter tre dager utenlands kom vi til Galway i Irland. Der opplevde jeg det første høydepunktet, som varte over fem dager. Reisefølget mitt på to og jeg bodde på et lite, billig herberge disse fem dagene, og her ble vi godt kjent med både sterke og svake. Jeg skal prøve å beskrive de tydeligste karakterene for dere.

Peter var en polsk, spinkel og fordrukken ung mann i begynnelsen av tjue-åra som alltid sov til langt på dag. Han var ofte litt mer sosial enn det man skulle ønske, og tilbød oss vodka stort sett hver dag. Leppene hans var så store at mitt norsktalende følge konsekvent kalte han Fisken. De andre, internasjonale gjestene refererte til hans kroppsholdning og kortklipte hår ved å kalle han Gollum. Han hadde reist rundt i noen uker og skulle fortsette med det. Han så ikke ut til å se etter jobb, og hvor han hadde pengene sine fra, har ingen turt å spørre om.

Jamal var svart som natta, og hadde langt hår i rastafletter som ga han et ungdommelig uttrykk, men han var nok ikke eldre enn 25 år. Jeg gjetter på at han var 1,70 meter høy og at han hadde en velstående far. Han kom nemlig fra Zimbabwe og hadde reist rundt i hele Europa i månedsvis. Zimbabwere flest har ikke råd til sånt. I 2007 hadde Zimbabwe en arbeidsledighet på 80%. Ingen turte å spørre han om inntektskildene hans heller. Nok om det.
Han var en veldig ålreit fyr og svarte følgende da jeg spurte hvilket språk de snakker i Zimbabwe:
"You know the Lion King, yes? And you know Hakuna Matata? That is my language."
Dermed var han kul.

Paurick var homofil. Ganske tjukk var han også. Og minst førti år gammel. Og irsk.
Han bodde tidvis på herberget, ukesvis der og hos foreldrene (som han måtte dele med de 11 andre søsknene sine*). Slik hadde han holdt på i noen år, og var altså svært godt kjent på herberget. Av yrke var han kokk, noe han ikke trengte å fortelle oss. Det smakte vi.
Han var ofte brisen, og det gikk rykte om at han og Jamal hadde noe på gang. Jeg prøvde å ikke tenke på det.

Danielle var enda tjukkere enn Paurick**.  Hun påsto at hun hadde lagt fra seg sin australske aksent, men jeg kunne trøste henne med at det fortsatt var tydelige spor etter den. Hun hadde bodd et år i Frankrike og hadde jobbet et år som potetplukker i Irland. På herberget var hun godt og vel kjent, men jeg husker ikke hvor lenge hun hadde bodd der. Enhver form for depresjon dempet hun med hasj, og humøret hennes lå som en brunkrem over det mest sannsynlige deprimerte indre.
Tjue-åra.

Josephine er den skumle, gamle dama i alle filmer du har sett som inneholder en skummel, gammel dame***. Førsteinntrykket hennes var ganske normalt. Hun så ut som en hvilken som helst reisende på 50 år. Håret hennes var grått, men tykt, og hun var frisk og rask. Men etter å ha tilbringet mer tid i nærheten av henne, ble vi overbevist om at sinnstilstanden hennes ikke hadde klart å løpe en 60-meter like raskt som kroppen hennes. Hun bar alltid med seg eiendelene sine rundt om i herberget i poser og sekk, og gjorde ikke stort annet enn akkurat det - å gå fram og tilbake fra rom til rom. Heldigvis for henne hadde hun en trofast samtalepartner. Uheldigvis for henne var det henne selv. Samtalene handlet stort sett om noe som hadde samleie, som i:
"Oh, it's so fuckin' fuck mumble mumble,"
"Fuckin' stupid piece of shit dishwashercrap AAAARGH!"
"Oh, nice day today, eh? No, it's not a nice day, it's a fuckin' stupid mumble mumble."
Herbergets veteraner fortalte at hun hadde bodd der i årevis, men da vi spurte henne selv, svarte hun raskt "A couple o' weeks." Det gjorde ikke inntrykket vårt bedre.
Følget mitt og jeg var dessuten så heldige at vi bodde på samme rom som henne. Da er det kjekt å kunne et språk hun ikke kan.
Hun skulle bare visst.

Mike var fyrstikk, arbeidsløs og mer irsk enn irer flest. Han snakka like raskt som han bytta tema.

Jeg behøver ikke å skrive mer om Mike, men gjør det alikevel fordi han fortjener et like langt avsnitt som de andre. Han var nemlig en knallfyr som bare reiste rundt i Irland og så etter arbeid. Derfor skjønner jeg ikke at han tillot seg å drikke litervis med øl på puber hver kveld. Men han var jo irsk. Irskest, faktisk.

Verena gir etthvert herberge hun frekventerer to ekstra stjerner i boka. Hun var østerriksk og hadde nylig jobbet et år som au-paire hos en familie like utenfor Galway. På herberget hadde hun bodd en del ganger tidligere, men nå skulle hun bare være der noen ukers tid før hun dro hjem til Østerrike for godt.
Alle personene jeg tidligere har beskrevet har vært ganske spesielle. Det som var spesielt med Verena, var at hun var noe de andre gjestene ikke var; hun var normal og attraktiv****. Det hadde hun selv fått erfare, for Fisken, Mike og Jamal hang over henne som piletrær.
Også lager hun god salat.

Jeg trenger ikke å beskrive selve herberget, hvis innbyggere beskriver det mer enn godt nok.

Det kan hende jeg skriver om flere høydepunkter etterhvert, men det er ikke sikkert. Kanskje kommer det bilder også, men bildeledningen min er i Norge, og der er jo ikke jeg.

Jeg har bursdag om tre timer.

* Sånn blir det når man er irsk - og dermed katolsk.
** Jeg har en liten Peugeot som har fem seter, men den rommer ikke fem Danieller, for å si det sånn.
*** The Happening, Drag me to Hell, The Wizard of Oz, Crazy Cat Woman (Simpsons), Bussjåførdama i South Park.
**** Attraktiv er en underdrivelse.

Fritt Ord-styret påstår at de kårer vinnerne på grunnlag av hvor fryktløse kandidatene er til å si det de mener, og at det ikke er en kriterie at styret støtter kandidatenes meninger.
Nehei.
Kan de da vennligst fortelle meg hvorfor det ikke er en eneste nynazist som har vunnet prisen siden de startet i 1976?
Jeg har skummet gjennom alle tidligere vinneres liv og virke, og hver og én av dem er folk som har politisk korrekte meninger, og som ikke på noen som helst måte "verner om og styrker ytringsfriheten og dens vilkår i Norge." De mener alle det samme som Blekkulf og Ole Brumm.
Fritt Ord har gjort et forholdsvis godt valg i år. Årets vinner er en person som hos meg har null integritet, da meningene hennes er det dummeste jeg har hørt. Nina Karin Monsen sårer både unge og gamle, og det blir påstått at ytringene hennes fører til enkelte selvmord. Altså utfordrer hun ytringsfriheten og bruker den for alt den er verdt.

Men hun styrker ikke ytringsfriheten i like stor grad som en annen nevnt gruppe, nemlig nynazistene, som i ekstremt stor grad "stimulerer den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord" (§2 i Fritt Ords formålsparagraf). Hver gang en nynazist prøver prøver å si noe som helst, blir resultatet som regel bøter eller fengsel. Hvis Fritt Ord-styret faktisk ikke hadde brydd seg om kandidatenes meninger, burde de selvfølgelig ha kåret en nynazist som vinner, men Fritt Ords politikk er som veldig mange andres: Du kan si hva du vil, så lenge vi er enige.

Fritt Ord-styret er altså enige i det Monsen mener, og er altså like tette i dumpappen som henne, selv om de påstår noe annet.

Men man hadde uansett kunnet gjette seg til at de gamle, rike, stive styremedlemmene hater homofile uansett.

Jeg mener at stiftelsen Fritt Ord bare er tull, og at det bør forkastes. Formålet dets (som de jo ikke følger) er å applaudere upopulære meninger. Men det er en grunn til at de er upopulære, og det er fordi upopulære meninger ofte er duste i trynet sitt.

Og det at de ikke følger formålet sitt, og heller applauderer meninger vi alle er enige i (bortsett fra årets sære tilfelle), understreker ytterligere at vi faktisk ikke har full ytringsfrihet i Norge, for hvis man sier noe skikkelig saftig rasistisk, blir det deng

- noe som egentlig er ganske teit.